Når du støtter en spiller: Slik tar du vare på deg selv som pårørende

Når du støtter en spiller: Slik tar du vare på deg selv som pårørende

Å stå på sidelinjen når noen du er glad i sliter med spilleavhengighet, kan være både vondt og utmattende. Du ønsker å hjelpe, men det kan være vanskelig å vite hvordan – og samtidig ta vare på deg selv. Som pårørende blir du ofte fanget mellom håp, frustrasjon og bekymring. Denne artikkelen handler om hvordan du kan støtte en spiller på en måte som både hjelper den andre og beskytter deg selv.
Når spillingen tar overhånd
Spilleavhengighet rammer ikke bare den som spiller. Hele familien blir påvirket – økonomisk, følelsesmessig og sosialt. Kanskje har du opplevd løgner, hemmeligholdelse eller økonomiske problemer. Kanskje føler du deg maktesløs fordi du ikke klarer å få den andre til å stoppe.
Det er viktig å huske at du ikke kan ta ansvar for den andres handlinger. Du kan støtte, lytte og oppmuntre – men du kan ikke spille for personen eller kontrollere hva som skjer. Det første steget er å erkjenne at du også trenger støtte.
Sett grenser – for din egen skyld
Når man elsker noen som sliter med avhengighet, er det lett å overskride egne grenser. Du vil kanskje dekke over problemene, betale regninger eller forsøke å redde situasjonen. Men i lengden kan det tære på deg – og i noen tilfeller forlenge avhengigheten.
Prøv i stedet å sette tydelige grenser for hva du vil og ikke vil være med på. Det kan handle om økonomi, kommunikasjon eller samvær. Grenser er ikke et uttrykk for manglende kjærlighet – tvert imot. De er en måte å beskytte både deg selv og forholdet på.
Snakk åpent – men velg tidspunktet med omhu
Samtaler om spilling kan fort bli konfliktfylte. Velg derfor et rolig tidspunkt der dere begge er klare for å snakke. Unngå å ta opp temaet midt i en krise eller rett etter et tap. Fokuser på hvordan du opplever situasjonen, heller enn å komme med anklager.
Du kan for eksempel si: «Jeg blir bekymret når du spiller så mye, fordi jeg merker at det påvirker oss begge.» Det gjør det lettere for den andre å lytte uten å gå i forsvar.
Hvis samtalen blir for vanskelig, kan det være lurt å involvere en profesjonell – for eksempel en rådgiver, terapeut eller et behandlingssted for spilleavhengighet.
Husk dine egne behov
Det er lett å glemme seg selv når man er pårørende. Men du trenger pauser, søvn, sosialt samvær og aktiviteter som gir deg energi. Det er ikke egoistisk – det er nødvendig.
Snakk gjerne med noen om hvordan du har det. Det kan være en venn, et familiemedlem eller en profesjonell rådgiver. Mange pårørende opplever lettelse når de deler tankene sine med andre som forstår situasjonen.
I Norge finnes det også støttegrupper for pårørende til spillere, blant annet gjennom organisasjoner som Hjelpelinjen for spilleavhengige og Blå Kors. Der kan du møte andre i samme situasjon, få råd og føle at du ikke står alene.
Økonomi og tillit – to sårbare områder
Spilleavhengighet kan føre til store økonomiske problemer. Hvis du deler økonomi med en spiller, kan det være nødvendig å ta praktiske grep for å beskytte deg selv. Det kan for eksempel være å skille kontoer, endre passord eller søke økonomisk rådgivning gjennom NAV eller en gjeldsrådgiver i kommunen.
Tillit er en annen utfordring. Den kan ta tid å bygge opp igjen, og det krever ærlighet fra begge parter. Det er lov å være skeptisk – tillit må fortjenes, ikke kreves.
Når du ikke orker mer
Noen ganger kommer man til et punkt der man må trekke seg tilbake for å bevare seg selv. Det kan være midlertidig eller permanent. Det er en vanskelig beslutning, men det betyr ikke at du gir opp – det betyr at du velger å ta vare på deg selv.
Hvis du føler deg fastlåst, kan du søke hjelp hos profesjonelle rådgivere som har erfaring med pårørende til spillere. De kan hjelpe deg med å finne ut hva som er best for deg og din situasjon.
Du er ikke alene
Å være pårørende til en spiller kan føles ensomt, men du er ikke alene. Det finnes hjelp, rådgivning og fellesskap der du kan få støtte. Det viktigste er at du ikke bærer alt alene.
Å støtte en spiller handler ikke bare om å hjelpe den andre – det handler også om å ta vare på deg selv. For bare når du står støtt, kan du være en reell støtte for den du er glad i.









